Nyere kunnskap om konsekvensene av utviklingstraumer understreker viktigheten av en utviklingsbasert forståelse av symptomer. De relaterte reguleringsvanskene går ofte på tvers av diagnostiske kategorier og vil kunne opptre i svært ulike kombinasjoner alt etter konstellasjonen av belastninger barnet blir utsatt for og hvor det er i sin nevrobiologiske utvikling når belastningene inntreffer. Vanskene lar seg dermed ikke så lett fange opp av instrumenter basert på «statiske» kategorier for psykisk helse (som diagnoser er). Dette betyr ikke at diagnostiske instrumenter er uten verdi. Omfattende symptomkartlegginger som Child Behavoir Checklist (CBCL), Kiddie-SADS eller DAWBA kan tegne et godt bilde av barns reguleringsvansker dersom man klarer å frigjøre seg fra enkeltdiagnoser og se utslagene med et «utviklingsbasert blikk».

En utviklingsbasert forståelse av barns vansker forutsetter kunnskap om hva som er barn og unges utviklingsoppgaver i ulike aldre. Barnets mulighet for kunne engasjerer seg i de fortløpende utviklingsoppgavene bygger det nevrobiologiske grunnlaget som allerede er etablert og utviklingsmessige milepæler som allerede er nådd. Siden barnet er i konstant utvikling vil forstyrrelser i engasjementet rundt én utviklingsoppgave kunne forplante seg videre og gjøre det vanskelig for dem å engasjere seg i utviklingsoppgaver som kommer senere. Utviklingen kan «spore av». Dette betyr også at hendelser som ytre sett kan beskrives likt (som å bli slått av mor), vil kunne utløse ulike forløp og gi høyst ulike funksjonelle utslag alt etter om det skjer med et fire år gammelt versus et tolv år gammelt barn.

Traumeguiden

Robyn Millers ved Departement of Human Services i Victoria, Australia, har satt denne forståelsen i system. Deres guide har blitt oversatt av RVTS sør, og viser hva som normalutvikling, forventede utslag når utviklingsoppgavene forstyrres, og hva som er hensiktsmessige tilnærminger til hjelp og støtte i de ulike aldergruppene. Guiden er egnet for alle barne- og familierettede tjenester, og kan være et nyttig supplement til standardiserte instrumenter som allerede er i bruk. Les eller last ned guiden her.

Neurosequential model of therapeutics (NMT)

NMT, som er utviklet av Bruce Perry, er et annet forsøk på en utviklingsbasert kartlegging. Modellen sammenligner et barns utviklingsnivå på funksjoner innen ulike hjerneområdene med hva som er forventet for aldersgruppen. Målet er å kunne skreddersy tiltak hvor man stimulerer de funksjonene som henger etter. En rekke klinikere i Norge kurses i metoden gjennom et samarbeid RVTS sør har etablert med Bruce Perry. Informasjon om NMT finner du her.

Alarm distress baby scale (ADBB)

De aller minste barna vil som oftest reagere på alvorlig belastninger i omsorgsmiljøet med sosial tilbaketrekning. Selv om en slik reaksjon ikke peker tilbake på noen bestemt årsak, er det et alarmsignal og et alvorlig symptom om at spedbarnet ikke har det optimalt. Vedvarende sosial tilbaketrekkingsatferd kan identifiseres allerede fra to måneders alder med ADBB. Skalaen er konstruert for å systematisere ulike sider ved spedbarnets evne til sosial kontakt og samspill, hvor blant annet vurderer blikk-kontakt, vitalitet i ansiktsuttrykk, motorisk aktivitet, selv-stimulering, vokalisering, og responshurtighet. ADBB er særlig egnet for helsestasjonsarbeid. Opplæring kan bestilles. Mer informasjon finnes her.