Nasjonalt kompetansenettverk om

UTVIKLINGSTRAUMER

Menu

Litteratur

Under presenterer vi et selektert utvalg av litteratur som kan gi en innføring i de teoretiske perspektivene og det forskningsgrunnlaget som i sum utgjør fagområdet utviklingstraumer. Det ikke noen dekkende liste, og vi har valgt å fremheve norsk litteratur, og litteratur som ligger åpent tilgjengelig.  Hver bolk har en liten innledning hvor vi forklarer hvorfor denne litteraturen anses som relevant.

Nordanger og Braaruds bok «Utviklingstraumer» og følgende norske artikler kan gi en god introduksjon til det teoretiske og forskningsmessige grunnlaget for utviklingstraumeperspektivet:

  • Nordanger, D. & Braarud, H. C. (2017). Utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget, Bergen, Norge.
  • Holt, T. & Hafstad, G. S. (2016). Barn og traumer: et utviklingspsykologisk perspektiv. I C. Øverlien, M.-I. Hauge, & Schulz, J.-H. (Red.), Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget (Bokkapittel).
  • Braarud, H. & Nordanger, D. Ø. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 51, nummer 7, 2014, side 530-536. Les eller last ned her.
  • Braarud, H. & Nordanger, D. Ø. (2011). Komplekse traumer hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 10, 968-972. Les eller last ned her.

 

De internasjonale bøkene nedenfor er blant dem som har bidratt til utviklingen av en nyere traumeforståelse. Ikke alle anvender begrepet utviklingstraumer, men de omhandler hvilken betydning sensitiv omsorg har for en optimal nevrobiologisk utvikling og hvilke konsekvenser det har dersom barn i stedet utsettes for alvorlige stressbelastninger og sviktende omsorg:

  • Hart, S. (2011). Den følsomme hjernen, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
  • van der Kolk, B. (2014). The Body Keeps the Score: Brain, Mind, and Body in the Healing of Trauma. New York: Viking
  • Cozolino, L.J. (2009). The neuroscience of psychotherapy: healing the social brain (2. utg.). New York: Norton.
  • Perry, B., & Szalavitz, M. (2006). The boy who was raised as a dog. New York: Basic Books.
  • Stien, P. T., & Kendall, J. (2004). Psychological trauma and the developing brain. New York: Routledge.
  • Joseph, J. & Feit, M. (2014). New Directions in Child Abuse and Neglect Research. Washington (DC): National Academies Press (US).
  • Ogden, P., Minton, K. & Pain, C. (2006). Trauma and the body: A sensorimotor approach to psychotherapy. New York: W.W. Norton.
  • Siegel, D. J. (2012). Developing Mind, Second Edition. New York: Guilford Publications.
  • Schore, A. N. (2003). Affect dysregulation and disorders of the self. New York: W. W. Norton.

 

Vi har noen gode omfangsundersøkelser fra Norge som viser barn og unges utsatthet for vold og overgrep i oppveksten. Disse gir ikke i seg selv et direkte bilde av forekomst av utviklingstraumatisering, men viser hvor mange barn og unge som lever under forhold som innebærer en risiko:

  • Mossige, S. & Stefansen, K.  (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA, rapport 5/2016. Les eller last ned her.
  • Myhre, M. C., Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2015). Vold og voldtekt i oppveksten: En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2015). Les eller last ned her.
  • Mossige, S. & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. NOVA Rapport 20/2007, ISSN 0808-5013, s. 2-235. Les eller last ned her.
  • Holthe, M. E. G., Hauge, M. I., & Myhre, M. C. (2016). Seksuelle overgrep mot barn og unge med innvandrerbakgrunn: En undersøkelse av forekomst og erfaring i hjelpeinstansene. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2016). Les eller last ned her.

 

Følgende artikler gir en innføring i de nevrobiologiske konsekvensene av eksponering for vold, overgrep og grov omsorgssvikt i tidlige barneår. Nasjonalt gir NOU 2017/12 «Svikt og svik» en god oversikt, mens Teicher og Samson kanskje presenterer den mest dekkende internasjonale oppsummeringen. Perry og kolleger introduserte begrepet «den bruksavhengige hjernen», som har blitt svært sentralt i en nyere traumeforståelse:

  • Regjeringens Barnevoldsutvalg (2017). Konsekvenser av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. Kapittel 5 i NOU 2017/12 «Svikt og svik», Regjeringen, Barne- og likestillingsdepartementet. Les eller last ned her.
  • Blindheim, A. (2012). Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst. I Barne- likestilllings- og inkluderingsdepartementet: NOU 2012-5. Les eller last ned her.
  • Eide-Midtsand, N. (2010). Problematferd som uttrykk for feilinnstillinger i hjernens stressrespons-system. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, 1098-1102. Les eller last ned her.
  • Teicher M. H. & Samson J. A. (2013). Childhood Maltreatment and Psychopathology: A Case for Ecophenotypic Variants as Clinically and Neurobiologically Distinct Subtypes. Am J Psych., 170, 1114–1133. Les eller last ned her.
  • Champagne, F. A. (2010). Early adversity and developmental outcomes: Interaction between genetics, epigenetics, and social experiences across the life span. Perspectives on Psychological Science, 5, 564–574. Les eller last ned her.
  • Fox, S. E., Levitt ,P. og Nelson, C. A. (2010). How the timing and quality of early experiences influence the development of brain architecture. Child Development, 81, 28–40. Les eller last ned her.
  • Perry, B. D., Pollard, R. A., Blakley, T. L., Baker, W. L., & Vigilante, D. (1995). Childhood trauma, the neurobiology of adaptation, and »use-dependent» development of the brain: How »states» become »traits». Infant Mental Health Journal, 16(4), 271-290. Les eller last ned her.

 

Reguleringsvanskene forbundet med utviklingstraumer omfatter ofte mange funksjonsområder, så vel fysiske som psykiske. Ofte oppfyller disse barna kriteriene for flere diagnoser. Dette utfordrer eksisterende systemer for kartlegging og diagnostikk. Artiklene under berører dette temaet. Internasjonalt har særlig ACE-studien (Felitti og kollegers artikkel) vært en øyeåpner for hvor globale konsekvensene av barndomstraumer kan være:

  • Lehmann, S., Havik, O. E., Havik, T., & Heiervang, E. R. (2013) Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2013, 7:39. Les eller last ned her.
  • Reigstad, B., Jørgensen, K., Wichstrøm, L. (2006). Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: Prevalences and correlates. Nordic Journal Psychiatry, 60, 58-66. Les eller last ned her.
  • Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., … Marks, J. S. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults: The adverse childhood experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14(4), 245-258. Les eller last ned denne og andre publikasjoner fra ACE-studien her.
  • Cloitre, M., Stolbach, B. C., Herman, J., van der Kolk, B., Pynoos, R., Wang, J., et al. (2009). A developmental approach to complex PTSD: Childhood and adult cumulative trauma as predictors of symptom complexity. Journal of Traumatic Stress, 22, 399-408. Les eller last ned her.
  • Briere, J., Kaltman, S., & Green, B. L. (2008). Accumulated childhood trauma and symptom complexity. Journal of Traumatic Stress, 21(2), 223–226. Les eller last ned her.

Nyere forskning på nevrobiologiske konsekvenser av barndomstraumer har utløst en debatt om i hvilken grad ADHD-symptomer kan skyldes stressbelastninger i oppvekstmiljøet. I Norge har med flere «Chistoffer-saken» og Barnevoldsutvalgets NOU «Svikt og svik» aktualisert denne debatten. Følgende artikler kan gi en innføring:

  • Olsen, A-K. & Nordanger, D. Ø. (2017). Når diagnoser kamuflerer vold. Kronikk, Bergens Tidende, 22. juni. Les her.
  • Reigstad, B. & Kvernmo, S. (2015). ADHD – eller noe annet? Belastende livshendelser hos unge med ADHD-symptomer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 52(4), 302-311. Les eller last ned her.
  • Dag Ø. Nordanger (2015). Misforstått om diagnoser. Kronikk, Dagbladet, 15. juli.
  • Fuller-Thomson, E. & Lewis, A. (2015). The relationship between early adversities and attention deficit/hyperactivity disorder. Child Abuse Negl., 47, 94-101. Les eller last ned her.

CACTUS har med interesse fulgt et amerikansk initiativ til å etablere en egen diagnose for utviklingstraumatiserte barn og unge – Developmental trauma disorder. Gruppen mener de relaterte reguleringsvanskene følger et mønster som er stabilt nok til at det kvalifiserer for en egen diagnose. Følgende artikler gir en innføring i tenkningen bak og forskningsgrunnlaget for initiativet:

  • Nordanger, D. Ø., Braarud., H., Albæk, M. & Johansen, V. A. (2011). Developmental trauma disorder: En løsning på barnetraumatologifeltets problem? Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(11), 1086-1090. Les eller last ned her.
  • Kisiel, Fehrenbach, Torgersen, Stolbach, McClelland, Griffin & Burkham (2014). Constellations of Interpersonal Trauma and Symptoms in Child Welfare: Implications for a Developmental Trauma Framework. Journal of Family Violence, 29, 1-14. Les eller last ned her.
  • D’Andrea, Ford, Stolbach, Spinazzola & van der Kolk (2012). Understanding Interpersonal Trauma in Children: Why We Need a Developmentally Appropriate Trauma Diagnosis, American Journal of Orthopsychiatry, 82(2), 187-200. Les eller last ned her.
  • van der Kolk, B. A. (2005). Developmental trauma disorder. Psychiatric Annals, 35(5), 401-408. Les eller last ned her.

Flere i CACTUS har fattet interesse for i Bruce Perrys kartleggingsmodell – Neurosequential model av therapeutics (NMT) – og samarbeider med Perry om opplæring og implementering av modellen i Norge. NMT er et spennende forsøk på en diagnoseuavhengig, utviklings- og nevrobiologisk basert tilnærming til kartlegging av barn og unges behov. Følgende artikler kan gi en innføring:

  • Perry, B.D (2009) Examining child maltreatment through a neurodevelopmental lens: clinical applications of the Neurosequential Model of Therapeutics, Journal of Loss and Trauma, 14, 240 – 255. Les eller last ned her.
  • Perry, B.D & Hambrick, E.P (2008) The Neurosequential Model of Therapeutics, Reclaiming Children and Youth, 17(3), 38 – 43. Les eller last ned her.
  • Perry, B.D. (2006) The Neurosequential Model of Therapeutics: Applying principles of neuroscience to clinical work with traumatized and maltreated children. In: Working with Traumatized Youth in Child Welfare (Ed. Nancy Boyd Webb), The Guilford Press, New York, NY, pp. 27-52. Les eller last ned her.

Perspektivet «Traumebevisst omsorg» («Trauma informed care»), med Howard Bath som en sentral opphavsperson, anses i mange sammenhenger som den praktiske forlengelsen av utviklingstraumeperspektivet inn mot miljøtiltak for utsatte barn og unge. Perspektivet legger stor vekt på viktigheten av regulerende relasjonelle erfaringer som fundamentet i barns utvikling. Følgende artikler kan gi en innføring:

  • Søftestad, S. & Andersen, I. L. (2014). Seksuelle overgrep mot barn; Traumebevisst tilnærming. Universitetsforlaget
  • Bath, H. (2015). The three pillars of traumawise care: Healing in the other 23 hours. Reclaiming Children and Youth, 23(4), 44–46. Les eller last ned her.
  • Bath, H. (2008). The Three Pillars of Trauma-Informed Care. Reclaiming children & Youth, 17(3), 17-21. Les eller last ned her.
  • Bath, H. (2008). Calming together: The Pathway to self-control. Reclaiming Children and youth, 16(4), 44-46. Les eller last ned her.
  • Federico, M.,Jackson, A. & Black, C. (2010). More than Words: The Language of Relationships. Take Two, Third Evaluation Report, school of Social Work and Social Policy, La Trobe University, Bundoora, Australia. Les eller last ned her.
  • Hodas (2006). Responding to childhood trauma: the promise and practice of trauma informed care. NSVRC. Les eller last ned her.
  • Bloom, S. L., & Farragher, B. J. (2013). Restoring sanctuary: a new operating system for trauma-informed systems of care. Oxford: Oxford University Press (bok).

 

Flere utbredte traumebehandlinger kritiseres for at de adresserer avgrensede symptomområder (som PTSD) og ikke de mer omfattende reguleringsvanskene mange utviklingstraumatiserte barn har. Det skjer imidlertid stadige utviklinger, for eksempel en tilpasning av Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) til komplekst traumatiserte ungdommer (Cohen og kollegers artikkel). Child Parent Psychotherapy er en spennende evidensbasert traumebehandling for førskolebarn. Mange mener likevel at dagens utviklingspsykologiske og nevrobiologiske kunnskap tilsier en satsning på mer kroppslige- og sensomotorisk orienterte terapeutiske tilnærminger. Artiklene under inkluderer derfor også eksempler på slike tilnærminger:

  • Cohen, J. A., Mannarino, A. P, Kliethermes, M., & Murray, L. A. (2012). Trauma-focused CBT for youth with complex trauma. Child Abuse & Neglect, 36(6), 528-41. Les eller last ned her.
  • Lieberman, A. F., Van Horn, P., & Ghosh Ippen, C. (2005). Toward evidence-based treatment: Child-parent psychotherapy with preschoolers exposed to marital violence. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 44(12), 1241-1248. Les eller last ned her.
  • Warner, Spinazzola, Westcott, Gunn & Hodgdon (2014). The Body Can Change the Score: Empirical Support for Somatic Regulation in the Treatment of Traumatized Adolescents., Journal of Child & Adolescent Trauma. Les eller last ned her.
  • Dobson, C. & Perry, B.D. (2010) The role of healthy relational interactions in buffering the impact of childhood trauma. Working with Children to Heal Interpersonal Trauma: The Power of Play (E. Gil, Ed.) The Guilford Press, New York, NY, pp. 26-43. Les eller last ned her.
  • Steinkopf, H. (2011) Treatment of Complex Trauma in Children; a Multi-Family Approach. Todays children are tomorrow parents, 31, 117-120. Les eller last ned her.

 

CACTUSNETTVERK 2019